Staten dømt - kvinne fikk ikke nok beskyttelse mot voldsmann - Aftenposten:
Politi og påtalemyndighet sviktet når det gjaldt å beskytte en kvinne som ble utsatt for vold og trusler i årevis. Kvinnen måtte med sine barn flytte til en annen landsdel for å få fred.
Politi og påtalemyndigheten sviktet når det gjaldt å beskytte en kvinne som i årevis ble utsatt for vold, trusler og forfølgelse av en tidligere kjæreste, mener Høyesterett.
Norsk politi har brutt torturbestemmelsen i menneskerettighetskonvensjonen ved at de ikke har tatt anmeldelser fra en voldsutsatt kvinne på alvor.
- Dette er en viktig rettsavklaring at politiet og staten kan holdes erstatningsrettslig ansvarlig når man ikke gjør nok for å beskytte ofre for kriminalitet. Dette er første gang politiet er dømt for å svikte sitt samfunnsansvar for å beskytte borgerne. Jeg antar at saken vil få betydning for hvordan myndighetene heretter utfører sine forpliktelser til å beskytte sine borgere, sier advokat John Christian Elden.
-Politi og påtalemyndighet må skjerpe seg og ta slike saker mer alvorlig. Dessverre skjer det alt for ofte at voldelige menn bryter besøksforbudet og plager sine ofre i årevis. Det å leve i angst og på flukt går på helsen løs for mange. Heldigvis finnes det kvinner som har krefter nok til å føre en slik sak for retten. Denne dommen kommer til å bli viktig for mange som lever i en lignende situasjon. Hensynet til offeret må være viktigere enn hensynet til gjerningsmannen, sier Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet.
Kvinnen og hennes advokat John Christian Elden har fått medhold i et søksmål mot staten om at kvinnens rettigheter etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, som sikrer enhver retten til privatliiv, familieliv og respekt for sitt hjem. Konvensjonen sikrer alle innbyggere trygghet mot tortur og nedverdigende eller umenneskelig behandling.
Høyesterett har nå i en enstemmig dom fastslått at Staten sviktet og ikke ga en kvinne og hennes fire barn god nok beskyttelse mot plagsom oppførsel, trusler og forfølgelse. Dommen betyr at Staten plikter å betale kvinnen erstatning, noe som vil bli behandlet i en egen rettsprosess senere.
Marerittet startet i 1998
Kvinnens mareritt begynte i 1998, da hun i en kort periode ble kjærste med en mann hun møtte i forbindelse med arbeidet sitt.
I en krangel ble kvinnen slått i hodet flere ganger med en grovlenket kjetting, hun ble sparket flere ganger, og hun ble truet på livet. Mannen rettet da en brødkniv mot halsen hennes.
Voldsbruken førte til flere brukne ribbein, hevelser og blåmerker og kvinnen fikk store psykiske reaksjoner med dødsangst, depresjon og søvnproblemer.
Etter tre uker i varetektsfengsel ble gjerningsmannen løslatt mot meldeplikt, med forbud mot å nyte alkohol og han fikk forbud mot å oppsøke eller ta kontakt med kvinnen. Besøksforbudet ble stadig forlenget og gjaldt i praksis frem til 2005.
Fem måneder etter voldsbruken ble mannen dømt til ett år og to måneders fengsel. Senere ble han dømt til 90 dagers fengsel for flere brudd på besøksforbudet.
Brøt besøksforbudet gjentatte ganger
På tross av dommene fortsatte mannen å bryte besøks og kontaktforbudene og plaget kvinnen og hennes fire barn ved å sende kort, brev, tekstmeldinger og han gjorde forsøk på å oppsøke henne personlig hjemme. Han forfulgte også kvinnen med bil.
Han gjorde det klart at han var opptatt av å fortsette kjæresteforholdet, og at han ville gå langt for å få det til, og for å hindre at hun fikk andre kjærester. Kvinnen måtte flytte på krisesenter, hun fikk voldsalarm og fikk hemmelig adresse.
Kvinnen opplevde likevel situasjonen som truende og eks-kjæresten som ute av kontroll.
Selv om hun stadig meldte fra til politiet om brudd på besøksforbudet, skjedde det lite med mannen som brøt besøksforbudet. Til slutt så ikke kvinnen noen annen mulighet for å få fred enn å ta med seg barna og flytte til et annet sted i landet, langt bort fra venner, familie og jobb.
Etter å ha bodd i fred en tid på hemmelig adresse, begynte problemene på nytt - etter at eks-kjæresten hadde funnet ut hvor kvinnen bodde.
Den plagsomme oppførselen sluttet først da eks-kjæresten fikk en annen kjæreste. Da hadde årelangt press og trusler ført til at kvinnen ble kjent 60 prosent ufør.
Staten hevdet at kvinnen hadde fått god nok beskyttelse mot plagsom oppførsel og trusler, og avviste at politi og påtalemyndighet har sviktet, og at kvinnens menneskerettigheter er krenket.
- Staten fikk medhold i Oslo tingrett, som frifant staten og Justisdepartementet.
- I Borgarting lagmannsrett fikk kvinnen og hennes prosessfullmektig John Christian Elden medhold.
Beskyttet ikke kvinnen godt nok
Førstvoterende dommer i Høyesterett, Arnfinn Bårdsen, mener at politi og påtalemyndighet gjorde mye for å beskytte kvinnen, men ikke nok.
- Men ut fra kunnskapen om xx og hans handlingsmønster og intensitet, og om belastningen og risikoen for NN og hennes barn over meget lang tid, burde politiet og påtalemyndigheten fulgt opp informasjonen om stadige brudd på besøksforbudet adskillig bedre, mener dommeren.
Han peker på at muligheten for pågripelse og varetektsfengsling burde vært nøye vurdert, og de stadige bruddene burde vært etterforsket som selvstendige straffbare forhold, noe som har en strafferamme på to års fengsel. En drapstrusel i 1999 ble også etterforsket på en lite tilfredsstillende måte, mener dommeren.
Etter at Høyesterett nå har fastslått at Staten har brutt sine forpliktelser og dermed har erstatningsansvar, vil kvinnen og hennes ansvar gå i dialog med Justisdepartementet om erstatningsspørsmålet. Hvis det ikke oppnås enighet, vil saken bli bragt inn for Oslo tingrett, som da må ta stilling til hvor stor erstatning kvinnen har krav på.
